Crazy little thing called stress

Det er nettopp det. Stresset er ikke det samme som i fjor. Hadde det vært det så hadde jeg sannsynligvis kollapset og dødd. Men stresset er der likevel og jeg har nok utviklet en lavere toleranse for det. Kanskje jeg var så syk av stress i fjor at det ble lettere å få tilbakefall? Kanskje gasspedalen ble så ødelagt av stresset at den lettere henger seg opp? At jeg blir en light versjon av den småsure bedriftslederen istedenfor å være den optimistiske gladhippien.

Frustrasjonen som oppstår når min personlighet blir betvilet og jeg blir gjort oppmerksom på at handlingene mine ikke passer sammen med den jeg så hardnakket påstår at jeg er. Jeg vet jo hvem jeg er, hva snakker du om? Men det er jo jeg som har fått vrangforestillinger. For jeg er jo fortsatt overbevist om at jeg er den jeg er, mine verdier og meninger som ligger langt inni ryggmargen min. Men det er jo bare smuler av dette som kommer ut i hverdagens handlinger.

Og dette skjer uten mitt samtykke, uten at jeg er klar over det – selv om jeg har bestemt meg for å aldri havne tilbake og ivrig forteller alle mine venner skrekkhistorien fra i fjor om hvordan jeg da var og hvilken åpenbaring jeg opplevde.

Også i år har jeg fått noen røde flagg men ikke skjønt grunnen til at det skulle være slik. Analyserer man seg selv med et stresset sinn så får man vel den konklusjonen man er på jakt etter. For begynner man å undertrykke sine egne følelser, så mister man bakkekontakten. Man mister evnen til å være totalt tilstede i øyeblikket og tolke signalene.

For jeg tror ikke det var selve dørvaktjobben som sendte meg i denne situasjonen. Men det var dørvaktjobben som ga meg de klareste signalene på at noe var galt. Og jeg ignorerte disse. Jeg fortsatte gradvis med andre oppgaver som ikke ga meg disse klare signalene, men som dog var mer giftig for meg i form av at jeg sakte men sikkert mistet bakkekontakten igjen.

For heller ikke i år har jeg foret livet mitt optimalt med de tingene som alltid har gitt meg mening og balanse. Endorfinene fra trening. Magien i øyeblikket man titter opp på stjernene mens man kjenner varmen fra bålet,. Nyte tilstedeværelsen fra nære relasjoner. Kjenne på duften av sjøluft og solstrålene som varmer opp huden. Gleden av å bare sitte og se, ta innover seg alle inntrykk. Le av de teite ørene til bikkja som flagrer avgårde.